Et mikrososiologisk blikk på Facebook

I dette faget har vi en egen Facebook-side. Dette åpner muligheten til å kjenne igjen navn og ansikt til studenter dere har truffet på forelesning eller gruppeøvinger, eller kanskje snike litt på profilene til bekjente og ukjente medstudenter samt fagansvarlige.

Men hvordan kan man studere Facebook ut fra et dramaturgisk perspektiv? Tenk på venner du har på Facebook, eller ta utgangspunkt i deg selv; på hvilken måte styrer man inntrykket av seg selv (impression management) gjennom Facebook-statuser, bilder og lignende? Goffman snakker om frontstage og backstage i sin mikrososiologi, men hvordan kan dette være aktuelt i forbindelse med Facebook og andre sosiale medier? Hvilke sosiale normer eksisterer når man befinner seg i det digitale landskapet, og spiller alle etter de samme reglene? Når er det legitimt å legge til noen som venn på Facebook, og når er det lov å slette noen fra vennelisten? Hva kan man legge ut på facebook, og hva ville vært hårreisende å se på "newsfeeden"? Hvordan skiller digital sosial interaksjon seg fra den «fysiske» sosiale interaksjonen, og hvilken funksjon har de ulike formene?

Åpent blogginnlegg

Semesteroppgaver er til tider enhver students hodepine, med (relativt) korte frister, tøffe krav om formaliteter og et strengt referanseføringsregime. Samtidig kreves det ofte at man skriver noe lurt om noe på en akademisk måte. Å skrive gode semesteroppgaver krever innsats og ofte må man skrive en del semesteroppgaver før man klarer å «knekke koden» ordentlig.

I SOS1001 er den ene obligatoriske innleveringen blottet fra den ordinære semesteroppgavens rigide form og rammer. På innlevering 3 er det diskusjon og argumentasjon som står i fokus, og her legges det til rette for anarki. Skriv om det dere vil, på den måten dere selv ønsker! Helt anarki er det jo ikke, siden kommentaren deres må være minimum 100 ord og være faglig relevant. Helst skal man beholde en viss grad av folkeskikk også.


Formålet med dette blogginnlegget er å ha et åpent innlegg hvor dere kan gi kommentarer om hva dere vil. Hvis dere ikke helt vet hva det kan være, kan dere for eksempel tenke på disse spørsmålene: Hva ville vært en drømmeoppgave å få på eksamen? Hvilke teoretikere eller perspektiver synes dere er interessante eller spennende, og hvilke synes dere likeså godt kunne vært tatt av pensum? Og hvorfor? Kanskje dere tenker på et tema som ville vært interessant å se i lys av en spesifikk teoretiker? Nok en gang; kjør sosiologisk debatt!

Forøvrig legger jeg ved en morsom video om plagiering til skrekk og advarsel: Et plagieringseventyr


Randi Ann Fagerholt, SOS1001 NTNU

Niqab som sosialt eksperiment

Sosiologisk teori kan ved første øyekast fremstå om et uoversiktlig felt og kan virke vanskelig å hive seg over. Ikke bare skal man skaffe seg en oversikt over hvilke perspektiver, teorier og begreper som finnes innenfor vårt fagfelt, men det kreves også at man skal vise hvordan disse kan ha relevans i dagens samfunn og hvordan disse kan hjelpe oss å analysere konkrete sosiale fenomener eller problemer. Som ikke det er nok er disse store tankene og ordene nedskrevet av halvgærne menn i opposisjon, hvis man skal trekke en generaliserende konklusjon fra funfactene i forrige blogginnlegg.

I går ble Niqab den store snakkisen i nyhetsdebatten. VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen gjorde et sosialt eksperiment ved å ikle seg det heldekkende klesplagget niqab, og vandret deretter rundt i Oslos gater. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og hun fikk blant annet høre at «sånne som deg er verre enn SS under krigen», og spaserturen gjorde henne redd fordi hennes tilstedeværelse skapte frykt. Hun skriver i lederen i papiravisa at det er komisk at enkelte unge kvinner i Norge bruker niqab som et symbol på en feministisk frigjøringskamp. Elisabeth Skarsbø Moen sier videre i Aktuelt på NRK at det er uforenelig å gå slik kledd i et åpent demokratisk samfunn.

Så tilbake til sosiologisk teori og hvordan vi bruker det sosiologiske blikket i hverdagen. Det er mange elementer i denne saken som er sosiologisk interessant på ulike måter. Hvordan kan bruk av slike religiøse plagg ses på i ulike teoretiske perspektiver? Hvordan kan dette temaet vinkles fra et makroperspektiv og fra et mikroperspektiv? Hvordan kan man analysere forholdet mellom aktør og struktur i denne saken? Hvordan kan man forstå intensjonen bak sosiale handlinger som å bære slike religiøse plagg, eller reaksjonene fra samfunnsmedlemmene som blir vist i dette sosiale eksperimentet? Er dere enige/uenige om at niqab-bruk kan ses på som en form for feminisme? Hvordan ville du reagert om du så en jente kledd i niqab på Dragvoll? Er reaksjonene på eksperimentet et resultat av etnosentrisme? Kjør sosiologisk debatt! :)

Saken av Elisabeth Skarsbø Moen finner du her


Randi Ann Fagerholt for SOS1001, NTNU

Sosiologiske fun-facts

Hei,
og godt nyttår til alle sosiologspirer som følger SOS1001 denne våren. For å kickstarte SOS1001-kurset kommer noen «teasere» fra pensum.

Visste du at

… Sosiologien som akademisk fag ble ikke etablert før et stykke inn på 1900-tallet

… Auguste Comte (som regnes som sosiologiens far) var omlag 157 cm høy , skjeløyd og veldig usikker i sosiale situasjoner - spesielt hvis det var kvinner til stede. Han spådde for øvrig at verden etter hvert ville bli ledet av sosiologiske prester.

… Karl Marx ble utvist av den franske regjeringen på grunn av hans provoserende tekster, og måtte forlate Paris og flytte til Brussel.

.. George Herbert Mead hadde store vanskeligheter med å skrive. Faktisk er hans kjente bok «Mind, Self and Society» ikke skrevet av han selv, men basert på studentenes notater fra hans forelesninger. Selv om skrivekunnskapene var dårlige, var han visstnok en særdeles flink foreleser.

… Michel Foucault var sadomasochistisk? Visstnok var han besatt av sex, og var en del av San Fransciscos gay-kultur på 1970-tallet. I tillegg eksperimenterte han med LSD. Foucault døde 57 år gammel av AIDS.

… C. Wrigth Mills var visstnok en mann i opposisjon. Han var i munnhoggeri med de fleste, og som student kranglet han ofte med sine professorer. Han var ikke snauere enn at han likeså godt omtalte en teoretiker ved Wisconsin for en «skikkelig dust» i ett av hans essays. På hjemmebane var han heller ikke helt A4, med mange affærer, tre ekteskap og et barn fra hvert av dem.

… Norskættede Thorstein Veblen måtte fratre sin stilling i Standford University fordi han var en skjørtejeger. Han giftet seg senere med en tidligere student.

… Max Weber hadde et nervøst sammenbrudd og tilbrakte sju år i en total kollaps. Etter sammenbruddet publiserte han sitt mest kjente verk «The Protestant Ethic and the Spirit of Capitalism».

Fun-factene er hentet fra Ritzer (2008). God lesning!

Randi Ann Fagerholt

SOS1001-bloggen

Denne bloggen er et lite eksperiment i forbindelse med kurset SOS1001 "Samfunnsendring og samfunnsstruktur". I tillegg til itslearning og en egen facebook-gruppe for faget har vi opprettet denne bloggen for å ha et forum for diskusjon og refleksjon av temaer og problemstillinger i kurset. Her vil vi legge ut diskusjonsspørsmål og andre blogginnlegg som vil være relevant for studentene som tar faget.

Itslearning vil fortsatt være hovedkilde for informasjon om kurset, men bloggen og facebook-gruppen vil fungere som et supplement. Her finner du facebook-gruppen.

Bildet over er hentet herfra.