I går ble Niqab den store snakkisen i nyhetsdebatten. VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen gjorde et sosialt eksperiment ved å ikle seg det heldekkende klesplagget niqab, og vandret deretter rundt i Oslos gater. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og hun fikk blant annet høre at «sånne som deg er verre enn SS under krigen», og spaserturen gjorde henne redd fordi hennes tilstedeværelse skapte frykt. Hun skriver i lederen i papiravisa at det er komisk at enkelte unge kvinner i Norge bruker niqab som et symbol på en feministisk frigjøringskamp. Elisabeth Skarsbø Moen sier videre i Aktuelt på NRK at det er uforenelig å gå slik kledd i et åpent demokratisk samfunn.
Så tilbake til sosiologisk teori og hvordan vi bruker det sosiologiske blikket i hverdagen. Det er mange elementer i denne saken som er sosiologisk interessant på ulike måter. Hvordan kan bruk av slike religiøse plagg ses på i ulike teoretiske perspektiver? Hvordan kan dette temaet vinkles fra et makroperspektiv og fra et mikroperspektiv? Hvordan kan man analysere forholdet mellom aktør og struktur i denne saken? Hvordan kan man forstå intensjonen bak sosiale handlinger som å bære slike religiøse plagg, eller reaksjonene fra samfunnsmedlemmene som blir vist i dette sosiale eksperimentet? Er dere enige/uenige om at niqab-bruk kan ses på som en form for feminisme? Hvordan ville du reagert om du så en jente kledd i niqab på Dragvoll? Er reaksjonene på eksperimentet et resultat av etnosentrisme? Kjør sosiologisk debatt! :)
Saken av Elisabeth Skarsbø Moen finner du her
Randi Ann Fagerholt for SOS1001, NTNU
Hvorvidt det er feminisme eller ikke å bruke niqab blir vanskelig. Om det er feminisme at kvinner bestemmer over sin egen kropp, og personen selv bestemmer det, så kan det vel være det. Spørsmålet som vil dukke opp er om personen gjør det frivillig ut av religiøs tro og/eller om denne troen er kvinneundertrykkende (eller ikke), eller om det er en handling som gjøres for å bli akseptert i en større gruppe.
SvarSlettUt ifra artikkelen (og også fra Marie Simonsen sine artikler) får jeg et lite inntrykk av at det er hvite middelklassekvinner som bestemmer hva "feminisme" er. Dette selv om jeg stort sett er enig i mye av det som blir sagt.
Det kun å skulle se kjønnet og ikke definere det som et fullendt menneske, samt samtidig å plassere det nærmere ikketenkende vesen, kan jo ligge nære Durkheims tanker da han i sin tid definerte kvinnen på nær lik måte. Forskjellen vil eventuelt ligge i at Durkheim tross alt var begrenset av manglende samfunnsutvikling, slike unnskyldninger kan ikke religionen, som brukes som bakgrunnsteppe for umyndiggjøring av kvinnen, bruke. Her er det jo snarere religionen som begrenser, noe som må sees som et paradoks da det i dens skrifter (les: Koranen) ikke står meget om å skjule selvet eller å holde friheten på avstand, men heller det motsatte.
SvarSlettNoe er gått galt av sted, i mine øyne, når man nå i offentlige bad ser praktiserende av denne religionen bade med klær på. Enn så lenge kan jeg fremdeles, med øynene lukket, i mitt sinn projisere fram bilder fra min ungdoms tid på stranden hvor begge kjønn kun bar ett plagg…
Dersom du ser det fra et funksjonalistisk standpunkt (Talcott Parsons), så vil individet alltid være noe begrenset i forhold til ytre betingelser, altså i form av normer og regler i et samfunn. Selv om mennesket blir sett på og er i stor grad et fritt og en selvstendig aktør, så er vi samtidig bundet og holdt tilbake en viss grad av sosiale og fysiske rammer. Dette kan vi se sammenhenger med i idealismen, hvor synet er at mennesket er fritt og velger handlinger selv, mens positivismen mener at individets handlingsrom er noe strukturbestemt. Kan skjønne at denne teorien fort settes til praksis i for eksempel visse øst-europeiske land, men at VG's redaktør fikk reaksjoner i Oslo by ikledd niqab, det stusser jeg litt over. Fælt å tenke på at vi ikke har kommet lenger enn det, vi er jo til tross et «velferdsland».
SvarSlettvet ikke hvorfor tittelen er "norsk som andrespråk", kom bare automatisk :p Navnet som skulle stått er Ingrid V.
SlettFra et funksjonalistisk synspunkt vil jeg si at omfattende bruk av niqab i dag, kan ha en usiviliserende påvirkning på samfunnet. Den funksjonalistiske fagtradisjonen ser hovedsaklig på strukturen som noe som er overordnet aktøren. Samfunnet skal ha en siviliserende betydning for dets individer. Det er selve samfunnet som skal integrere dem. Dette har sannsynligvis ikke vist seg i full forstand med henhold til bruken av religiøse klesplagg innenfor et offentlig rammeverk i denne situasjonen.
SvarSlettEmile Durkheim mente at religionen gjenspeilet samfunnet, og at mennesket selv hadde skapt Gud og religionen. Dette holdningen vil jeg ikke hevde jeg deler med ham, men niqab er klart diskriminerende mot kvinnen om man følger Durkheim sin tankegang.
I ”det annet kjønn” påpeker Simone de Beauvoir det kvinner helst ikke vil innrømme, kvinnen har selv satt seg selv i en underdanig posisjon for å å få økonomisk trygghet, beskyttelse og slippe å yte for samfunnet. Og hvor deilig hadde det ikke vært å i tillegg kunne unnslippe samfunnets stadig større kroppspress og iføre seg en niqab i samme slengen?
SvarSlettSer man det fra ett annet perspektiv støtter jeg også synet på bruken av niqab som feministisk våpen. For er ikke det å bli vurdert for sitt indre, istedet for basert på kjønn noe av det essensielle i kvinnekampen? Om både menn og kvinner kunne gå fullstendig tildekt, og kvinner ikke lenger fikk spille på sin seksualitet i maktkamper, tror jeg nok at feministene faktisk kunne oppnådd den formen for likestilling de har etterlyst i så mange år.
Jeg er så lei av uttrykket ”etnosentrisme”. Jeg har studert religionsvitenskap og har selv vært redd for å virke etnosentrisk i utredninger om for eksempel muslimske og jødiske skikker. Da har det vært fordi jeg ikke ville stryke i faget, men i det virkelige livet MÅ vi få lov å stille oss kritiske til enhver kultur, inkludert vår egen. Det man bør etterstrebe er å behandle alle kulturer likt og, og en del av dette er å kritisere dem på lik linje med vår egen. Selvfølgelig vil kritikken være farget av vår egen kultur, det er selve grunntanken i hermeneutisk metode, men det er en god ting. La oss bare erkjenne at kritikken vår er preget av vårt vestlige samfunn og godta det! Det minner meg litt om det Hanne Nabintu Herland har sagt: ”det er rasisme å synes synd på mørkhudede” (link til artikkel: http://www.aftenposten.no/kultur/Det-er-rasisme-a-synes-synd-pa-morkhudede-6762711.html). Jeg vet ikke om jeg er enig i akkurat dette, men hun har et poeng, og jeg vil påstå at det er etnosentrisk å skåne andre kulturer for kritikk. Det er en del av demokratiet å kunne kritisere hvem man vil. Jeg mener ikke nødvendigvis at det er galt å gå med niqab, men jeg syns det er flott at noen tør å kritisere det.
SvarSlettDet som slår meg med Moens forsøk, er måten hun presenterer det hele på. Hun snakker om at kvinner med niqab ikke ivaretar norske verdier. At de gir henne lyst til å le. På den ene siden virker det som et eksperiment som er gjort for å få forståelse for enkelte gruppers situasjon, men måten hun presenterer det på får det til å virke som hun helst vil finne en grunn til å håne dem. Moen er rask til å dra frem verdiene i det norske samfunn. Retten til å uttrykke seg og kravet om å integrere de verdiene. Men er ikke ytringsfrihet en verdi vi har i Norge? Det virker som Moen fremmer ytringsfrihet så lenge det uttrykker våre norske verdier. Er det ikke opp til den enkelte å bruke niqab? Er det ikke toleranse som skaper integrering?
SvarSlettHennes perspektiv kan minne om perspektivet kulturell differensiering hvor Huntington snakker om «the clash of civilizations». At verdens sivilisasjoner konkurrerer om dominanse innenfor en globalisert verden. Huntington hadde en tendens til å støtte opp om verdiene i det vestlige samfunnet. Ofte har dette perspektivet siktet til forholdet mellom islam og vesten som negativt fremfor å se på andres kultur som en berikelse for eget samfunn.
(og som svar til innlegget over av om etnosentrisme så er ikke kulturrelativisme snakk om ikke å være kritiske til andre kulturer. man trenger ikke være enig selv om man forstår hvorfor en kultur kan ha spesifikke egenskaper. Etnosentrisme går mer på i hvilken grad du setter din egen kultur høyere uten å stille deg objektiv :) )
Første gangen jeg så en kvinne kledd i niqab var på flyplassen i New York og jeg er ikke redd for å innrømme at jeg rett og slett skvatt til. Alt jeg kunne se var to øyne fult av skam som så ned i gulvet, mens mannen hadde et kontrollerende tak rundt livet hennes. Ingen kan klare å overbevise meg om at valget å dekke seg til på denne måten, kun var denne kvinnens.
SvarSlettInnenfor dette temaet vil jeg påstå at jeg er en «hardbarka feminist». Religion har alltid fascinert meg, og jeg har lært meg å være tolerant til forskjellige typer tro, og det som følger med, men ingenting kan for meg rettferdiggjøre at en kvinne skal være nødt til å gjemme seg bak en niqab, mens mannen ved siden like gjerne kan gå i badeshortsen på en av verdens største flyplasser. Ikke bare er dette nedlatende og urettferdig for kvinnene, men det setter en tro, som fra før av sliter med anerkjennelse fra andre rundt om i verden, i et dårligere lys enn det som er nødvendig.
For meg så går friheten til å være et fritt individ foran friheter ved praktisering av religion.
Samfunnet er i stadig endring. Det er ikke så lenge siden det var en selvfølge at kvinner lagde middag til mannen kom hjem fra jobb her i Norge. Man kan da tenke seg at det stilles forventninger til kvinnens rolle i andre kulturer også, men at likestillingen ikke har kommet like langt. Bruken av niqab kan i det norske samfunnet vanskelig forstås som noe annet enn å frata kvinnens identitet i det offentlige rom. Dette fører til debatt, og muslimske kvinner responderer med et behov for å holde på sin identitet som muslim. Spørsmålet jeg synes blir interessant her er hva som egentlig er kvinnens egen motivasjon for å ikle seg niqab? Det kan være personlige og religiøse motivasjoner, et behov for å være unik eller tilhøre noe de kan identifisere seg med, men det kan også være tvang fra mannen eller kulturen de lever i. Dette gjør det vanskelig å gjøre seg opp en endelig mening, i hvert fall uten å være etnosentrisk fordi det norske samfunnet blir det naturlige sammenligningsgrunnlaget. Ut ifra det norske samfunnet er det vanskelig og ikke anse tildekkelse av den kvinnelige kroppen som noe annet enn et forsøk på å tilfredsstille mannens behov for ikke å friste andre menn enn den de tilhører. Dette kan etter min mening vanskelig samsvar med feministiske verdier.
SvarSlettLast year in France, a law was introduced made to forbid women to wear the niqab in public. A lot of people were shocked and revolted, the said-women using niqab accusing the French government to want to secluse them to their homes. That it was an attempt to deny their freedom and right to express their religious beliefs, that it was against the laicity of the French state (since 1905).
SvarSlettBut to come to such an extreme, the French government had grounds. So when Elisabeth Skarsbø Moen wanders the streets of Oslo dressed in a Niqab and trying to make a point, to impress on people how hard the lives of these women dress in Nyqab are, it is to wonder if Moen consider both sides of the argument.
Being an individual with a religious belief is accepted as long as it is not offensive or against the society's laws. Christians wear their small crosses on a necklace, sometimes a Virgin Mary medal. Jews can even wear the traditional kippah. The same way a buddhist, hinduist, taoist, shintoist could wear their religious belonging accessory in public. So why is it that the Niqab shocks and offends?
Because it covers the face. The face gives the individual an identity. That identity that the individual is being born with. A face to be recognized and acknowledged. A face that reflects emotions, expressions and meaning.
Linguistically and symbolically, "to cover the face" is always perceived as negative. It means to deny the truth, to hide things, to live in the dark. To deny an existence to that face, it is to reject the existence of the individual behind the Niqab. If only the body was covered but the face exposed, it would probably be better received by people.
It is ironic that the Niqab shall be seen as a beacon to feminism when it is the symbol of women oppression. The body of the women is being covered because her body is not to be seen by anyone who is not of her blood or her husband. If her body truely belongs to herself (Bourdieu), shouldn't she be allowed to express herself by covering her body but revealing her face so that she can speak and behave as an independant individual?
When european women or american women travel to the Middle East, aren't they expected to also cover themselves and behave according to the islamic laws of these countries?
Then why shouldn't women who are coming from Islamic countries also behave accordingly to the european/american laws? Shouldn't the individual adapt himself/herself to the society one lives in?
In the privacy of her home, the woman who wish to wear her Niqab should be allowed to do so, it is her home and there, her Niqab does not offend laws or people. But in public, her Niqab does offend the people.
It would be disturbingly ironic that it is "okay" to denigrate and ridiculize a thousand years of judeo-christianism that have forged our modern western countries societies while it would be not politically correct to be allowed to criticize an Islamic religious practice.