Pierre Bourdieu er en fransk teoretiker som til stadighet vekker interessen til mange sosiologistudenter. Muligens er det noe ved Bourdieus teorier som mange kan kjenne seg igjen i og som lager mening for mange. Samtidig er hans teoretiske arbeid allsidig og han mente mye om de fleste områdene av samfunnet. Han snakker om skjulte symbolske maktstrukturer, om habitus som gir oss en forståelse av den sosiale verden, om sosiale felt hvor vi kjemper om anerkjennelse og makt, om distinksjoner mellom ulike mennesker i samfunnet når det kommer til for eksempel smak, og om dominanserelasjoner som er så gjennomsyret i oss at det setter seg i kroppsholdningen vår. Han skrev om hvordan ulike gruppers kapitalsammensetning gir muligheter og begrensninger i den sosiale verden, og hvordan kvinner er underordnet mannen gjennom det han kaller symbolsk vold.
Vi finner igjen Bourdieu i mange masteroppgaver i sosiologi, og her brukes hans teorier i alt fra hvordan tidligere rusmisbrukere har vanskeligheter med å tilpasse seg et streit arbeidsliv, hvorfor noen velger Grandis, mens andre velger å meske seg med sushi til middag, eller hvordan skolen fremmer en kultur som er bedre tilpasset middelklassebarn og skaper begrensninger for barn med mindre heldige kapitalsammensetninger.
Men hvordan tenker du at forskjellene mellom ulike sosiale lag i dagens Norge gir seg utslag i hva ulike mennesker spiser, hva man gjør på fritiden, hvor godt man gjør det på skolen, eller hvordan man pynter hjemmet sitt? Kjenner du deg igjen i at ulike sosiale lag har ulike verdier, normer og væremåter? Er det bare økonomiske ulikhet som skaper forskjeller mellom ulike grupper eller klasser i samfunnet, eller er det andre forhold som også spiller inn?
Tittelen på dette innlegget vil du forstå om du låner deg en bok skrevet av Bourdieu på biblioteket.
Randi Fagerholt, SOS1001/NTNU
