Hvordan lykkes på eksamen?

Det er 1 uke til eksamen i SOS1001 - og her kommer noen aller siste eksamenstips.

 - Sensor setter pris på gode sosiologiske resonnementer og analyser samt besvarelser som trekker inn annen relevant litteratur og eksempler i tillegg til pensum. I eksamensforberedelsen kan det derfor være lurt å finne eksempler fra f.eks. samfunnsdebatten eller forskning som kan underbygge argumenter og gjøre det lettere å legge frem et sosiologisk resonnement eller til beskrivelser av begreper. Bruk gamle eksamensoppgaver og tenk at du skal svare på det som konkret blir spurt om, men også strekke deg litt lengre for å besvare oppgaven gjennom resonnementer og eksempler. I vurderingskriteriene for de beste karakterene legges det vekt på at kandidaten bør vise god vurderingsevne og selvstendighet. Vis at du ikke bare klarer å gi en gjengivelse av pensum, men at du også kan tenke sjæl sosiologisk :)

 - Les gjennom oppgaveteksten nøye! Finn ut om du kan velge mellom enkelte oppgaver eller om du er nødt å besvare alle deloppgavene. Legg også merke til hvordan de ulike oppgavene vektes og hvor mange sider det er forventet at man skriver. Bruk dette som utgangspunkt for å disponere tiden du har til rådighet. Mange har også god nytte av å bruke de første minuttene på å lage tankekart og skrive stikkord med ting som kan trekkes inn i oppgavene.

- Eksamensoppgavene inneholder ofte en disposisjon for oppgavebesvarelsen. Det kan være lurt å besvare eksamensoppgaven etter den rekkefølgen spørsmålene er stilt. Her er et eksempel på en eksamensoppgave som foreslår en tydelig disposisjon av besvarelsen; «Gjør rede for begrepene om rase, etnisitet, fordommer og rasisme. Drøft deretter hvordan fordommer og rasisme kan forklares. Gi til slutt en oversikt over ulike samhandlingsmønstre mellom etniske majoriteter og minoriteter.» (Dette var en eksamensoppgave i SOS1001 fra 2007).

 - Vær kritisk. Et av de viktigste sosiologiske egenskapene er å kunne stille seg kritisk til teorier og forklaringer om den sosiale verden. Det betyr ikke at man skal sette seg å slakte en hver sosiologisk teori eller teoretiker bare for å gjøre det, men at du viser at det finnes nyanser og forskjeller i måter å se verden på.

- Skriv pent! Har du en stygg eller nærmest uleselig håndskrift, gjør ditt beste for å skrive tydelig. For sensor kan det bli veldig slitsomt å måtte tyde HVA som står, i stedet for å vurdere det faktiske innholdet i besvarelsen. Mange av dere er også lite vant med å skrive for hånd, og siden det tar lengre tid å skrive for hånd kontra på data, kan det være lurt å bruke tiden før eksamen til å «trene seg opp» til dette. Ta notater og øv deg på gamle eksamensoppgaver ved å skrive for hånd med de gode gammeldagse verktøyene penn og papir.

Randi Ann Fagerholt

Hvem er dette?

Her kommer en liten øvingsoppgave dere kan anvende i eksamenslesingen. Å lese om alle teoretikerne og perspektivene i pensum kan gjøre det vanskelig å skille dem fra hverandre. Derfor legger jeg her ut bilder av ulike sosiologer med noen stikkord til hjelp. Klarer du å identifisere de ulike mennene, og klarer du å gjøre rede for begrepene/hintene under? Hva kan legges til, og kan du plassere dem i en faghistorisk- og perspektivkontekst?

Innlegg av Randi Fagerholt SOS1001

EKSAMEN

Nå er det 7 uker til dere sitter slik på eksamen i SOS1001, og eksamenslesingen er sannsynligvis i full gang hos de fleste. I dette faget har vi fått tilbakemeldinger på at hovedboka Ritzer kan være tung og at mange har utsatt lesingen, noe som gjør at studieteknikken dere legger fremover kan være avgjørende for resultatet. Dere som har fulgt forelesningene, brukt gruppeøvingene og lagt ned arbeid i semesteroppgavene har antagelig et svært godt utgangspunkt for eksamen. Dere andre må nok legge en slagplan for eksamenstiden fremover. Her kommer seks tips til eksamensforberedelse:

- Bruk tid på å løse eksamensoppgaver! Eksamen i dette faget blir litt annerledes enn tidligere semester. Vi har tre eksamensoppgavesett som er laget som eksempler for hvordan eksamen kan se ut i år, og disse blir snart lagt ut. Ved å løse slike oppgaver vil dere repetere pensum og dette gir god trening i å strukturere tanker og løse tråder. Samtidig er fint å få trening i å argumentere og formulere seg på en tydelig måte, noe som er gull verdt på eksamen. Eksamen fra dette faget fra tidligere semester finner dere her.

- Lag en plan: Les gjennom kunnskapsmålene og ferdighetsmålene som står i kursplanen og finn ut hva som menes med disse. Hvordan ligger du an i forhold til disse? Hvilke må du jobbe mer med? Få en oversikt over hva du har kontroll over og hva som ikke sitter så godt. Planlegg hvordan du skal gå frem for å få taket på faget, og fullfør planen. Husk at eksamen lages med utgangspunkt i disse målene…

- Bruk hverandre! To hoder tenker bedre enn ett, og med omfanget i dette kurset kan det være en veldig god ide å alliere seg med en eller to andre medstudenter for å få til gode faglige diskusjoner og «høre» hverandre i faget.

- Husk at refleksjon og diskusjon er viktigere enn pugging i dette faget. Gruppeøvingsoppgavene er laget med tanke på å få til slike refleksjoner og sosiologisk innsikt. Se over gruppeøvingsoppgavene og husk tilbake på diskusjoner som har vært på øvingene. Kanskje du har knekt noen koder i løpet av semesteret som gjør at det er lettere å diskutere disse oppgavene nå kontra tidlig i januar?

Og hva skal dere IKKE gjøre?

- Pugge detaljer. Se pensumveiledningen som ligger på itslearning for en pekepinn på hva som er viktig og uviktig i pensum.

- Vaske hybelen. Mange blir av en eller annen grunn veldig opptatt av renslighet og huslige sysler når de leser hjemme. La hybelkaninene ligge, tenk at du har en arbeidsoppgave foran deg som skal gjennomføres akkurat som en hvilken-som-helst annen jobb. Det betyr jobbing med eksamensforberedelse 8 timer om dagen.

- Gi opp. Å gi opp er ikke noe alternativ. Ha tro på dine egne evner, utnytt dine sterke sider og finn din individuelle metode til å lære best mulig.

Lykke til!!


Randi Fagerholt/SOS1001

Mannen som ikke kunne sette punktum.

Pierre Bourdieu er en fransk teoretiker som til stadighet vekker interessen til mange sosiologistudenter. Muligens er det noe ved Bourdieus teorier som mange kan kjenne seg igjen i og som lager mening for mange. Samtidig er hans teoretiske arbeid allsidig og han mente mye om de fleste områdene av samfunnet. Han snakker om skjulte symbolske maktstrukturer, om habitus som gir oss en forståelse av den sosiale verden, om sosiale felt hvor vi kjemper om anerkjennelse og makt, om distinksjoner mellom ulike mennesker i samfunnet når det kommer til for eksempel smak, og om dominanserelasjoner som er så gjennomsyret i oss at det setter seg i kroppsholdningen vår. Han skrev om hvordan ulike gruppers kapitalsammensetning gir muligheter og begrensninger i den sosiale verden, og hvordan kvinner er underordnet mannen gjennom det han kaller symbolsk vold.

Vi finner igjen Bourdieu i mange masteroppgaver i sosiologi, og her brukes hans teorier i alt fra hvordan tidligere rusmisbrukere har vanskeligheter med å tilpasse seg et streit arbeidsliv, hvorfor noen velger Grandis, mens andre velger å meske seg med sushi til middag, eller hvordan skolen fremmer en kultur som er bedre tilpasset middelklassebarn og skaper begrensninger for barn med mindre heldige kapitalsammensetninger.

Men hvordan tenker du at forskjellene mellom ulike sosiale lag i dagens Norge gir seg utslag i hva ulike mennesker spiser, hva man gjør på fritiden, hvor godt man gjør det på skolen, eller hvordan man pynter hjemmet sitt? Kjenner du deg igjen i at ulike sosiale lag har ulike verdier, normer og væremåter? Er det bare økonomiske ulikhet som skaper forskjeller mellom ulike grupper eller klasser i samfunnet, eller er det andre forhold som også spiller inn?

Tittelen på dette innlegget vil du forstå om du låner deg en bok skrevet av Bourdieu på biblioteket.

Randi Fagerholt, SOS1001/NTNU

Et mikrososiologisk blikk på Facebook

I dette faget har vi en egen Facebook-side. Dette åpner muligheten til å kjenne igjen navn og ansikt til studenter dere har truffet på forelesning eller gruppeøvinger, eller kanskje snike litt på profilene til bekjente og ukjente medstudenter samt fagansvarlige.

Men hvordan kan man studere Facebook ut fra et dramaturgisk perspektiv? Tenk på venner du har på Facebook, eller ta utgangspunkt i deg selv; på hvilken måte styrer man inntrykket av seg selv (impression management) gjennom Facebook-statuser, bilder og lignende? Goffman snakker om frontstage og backstage i sin mikrososiologi, men hvordan kan dette være aktuelt i forbindelse med Facebook og andre sosiale medier? Hvilke sosiale normer eksisterer når man befinner seg i det digitale landskapet, og spiller alle etter de samme reglene? Når er det legitimt å legge til noen som venn på Facebook, og når er det lov å slette noen fra vennelisten? Hva kan man legge ut på facebook, og hva ville vært hårreisende å se på "newsfeeden"? Hvordan skiller digital sosial interaksjon seg fra den «fysiske» sosiale interaksjonen, og hvilken funksjon har de ulike formene?

Åpent blogginnlegg

Semesteroppgaver er til tider enhver students hodepine, med (relativt) korte frister, tøffe krav om formaliteter og et strengt referanseføringsregime. Samtidig kreves det ofte at man skriver noe lurt om noe på en akademisk måte. Å skrive gode semesteroppgaver krever innsats og ofte må man skrive en del semesteroppgaver før man klarer å «knekke koden» ordentlig.

I SOS1001 er den ene obligatoriske innleveringen blottet fra den ordinære semesteroppgavens rigide form og rammer. På innlevering 3 er det diskusjon og argumentasjon som står i fokus, og her legges det til rette for anarki. Skriv om det dere vil, på den måten dere selv ønsker! Helt anarki er det jo ikke, siden kommentaren deres må være minimum 100 ord og være faglig relevant. Helst skal man beholde en viss grad av folkeskikk også.


Formålet med dette blogginnlegget er å ha et åpent innlegg hvor dere kan gi kommentarer om hva dere vil. Hvis dere ikke helt vet hva det kan være, kan dere for eksempel tenke på disse spørsmålene: Hva ville vært en drømmeoppgave å få på eksamen? Hvilke teoretikere eller perspektiver synes dere er interessante eller spennende, og hvilke synes dere likeså godt kunne vært tatt av pensum? Og hvorfor? Kanskje dere tenker på et tema som ville vært interessant å se i lys av en spesifikk teoretiker? Nok en gang; kjør sosiologisk debatt!

Forøvrig legger jeg ved en morsom video om plagiering til skrekk og advarsel: Et plagieringseventyr


Randi Ann Fagerholt, SOS1001 NTNU

Niqab som sosialt eksperiment

Sosiologisk teori kan ved første øyekast fremstå om et uoversiktlig felt og kan virke vanskelig å hive seg over. Ikke bare skal man skaffe seg en oversikt over hvilke perspektiver, teorier og begreper som finnes innenfor vårt fagfelt, men det kreves også at man skal vise hvordan disse kan ha relevans i dagens samfunn og hvordan disse kan hjelpe oss å analysere konkrete sosiale fenomener eller problemer. Som ikke det er nok er disse store tankene og ordene nedskrevet av halvgærne menn i opposisjon, hvis man skal trekke en generaliserende konklusjon fra funfactene i forrige blogginnlegg.

I går ble Niqab den store snakkisen i nyhetsdebatten. VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen gjorde et sosialt eksperiment ved å ikle seg det heldekkende klesplagget niqab, og vandret deretter rundt i Oslos gater. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og hun fikk blant annet høre at «sånne som deg er verre enn SS under krigen», og spaserturen gjorde henne redd fordi hennes tilstedeværelse skapte frykt. Hun skriver i lederen i papiravisa at det er komisk at enkelte unge kvinner i Norge bruker niqab som et symbol på en feministisk frigjøringskamp. Elisabeth Skarsbø Moen sier videre i Aktuelt på NRK at det er uforenelig å gå slik kledd i et åpent demokratisk samfunn.

Så tilbake til sosiologisk teori og hvordan vi bruker det sosiologiske blikket i hverdagen. Det er mange elementer i denne saken som er sosiologisk interessant på ulike måter. Hvordan kan bruk av slike religiøse plagg ses på i ulike teoretiske perspektiver? Hvordan kan dette temaet vinkles fra et makroperspektiv og fra et mikroperspektiv? Hvordan kan man analysere forholdet mellom aktør og struktur i denne saken? Hvordan kan man forstå intensjonen bak sosiale handlinger som å bære slike religiøse plagg, eller reaksjonene fra samfunnsmedlemmene som blir vist i dette sosiale eksperimentet? Er dere enige/uenige om at niqab-bruk kan ses på som en form for feminisme? Hvordan ville du reagert om du så en jente kledd i niqab på Dragvoll? Er reaksjonene på eksperimentet et resultat av etnosentrisme? Kjør sosiologisk debatt! :)

Saken av Elisabeth Skarsbø Moen finner du her


Randi Ann Fagerholt for SOS1001, NTNU